Hedningen og meg. Om tro og ikke tro.

Tror på gud og gift med en hedning.

Gubben er nærmest erklært hedning. Jeg derimot tror at det finnes en Gud. Hvordan kan vi ha fred i hjemmet med så sprikende meninger? Er det mulig? 


Jo, nå skal dere høre: for det første må vi helst unngå temaet helt! Jeg er ganske flink til det, for jeg har ingen ønske eller behov for å prøve overbevise verdens staeste mann. Det er det første. For det andre, har jeg intet ønske om å starte en liten verdenskrig hjemme. For det tredje så er tro noe jeg har, ikke noe jeg driver med. Bortsett fra en tur i kjærka her hvor hytta vår er. Men dette er et lite lokalsamfunn og kun gudstjeneste en gang i måneden. Og da skal det litt til for at jeg treffer akkurat den dagen, ikke har gjester på hytta eller er fyllesyk. Selv om jeg er her mye (ikke mye fyllesyk altså, men på hytta).



Men jeg går de gangene jeg kan, og syntes det er riktig så trivelig. Det minner meg på en del ting å være der, som for eksempel nestekjærlighet, godhet og takknemlighet (populære tema vet dere i kirken). For preken har jo tema som berører livet vårt. Og jeg mener vi har godt av å bli minnet på et og annet innimellom.

Og der i kjærka sitter jeg med en liten håndfull andre mennesker. Det eneste jeg passer på er å synge litt lavt, for jeg har ikke akkurat noen gullstrupe. Men for all del, synge med, må man jo (og jeg liten fartstid i Jeløyas familiekor med ungene når de var små, så kan jeg jo noen av disse salmene).

Kjærka her er ivrige med nattverd. Det liker jeg. Og apropos det så har jeg verdens beste historie jeg bare MÅ dele med dere. Og for å ikke henge ut noen skal jeg ikke si hvem som var med, men vedkommende var altså litt usikker på gangen det hele? Så - dere kan jo se for dere en nattverd med litt usikker gaping og tunga ut for å motta oblat (som da skulle tas i mot med hånda) for så å prøve drikke direkte fra begeret (som oblatet skulle dyppes i). Sukk.

Jeg fikk vite at den tørre lille kjeks-biten, som oblat jo er, visstnok ble sittende fast i ganen til vedkommende en god stund. Ja for den ble jo aldri dyppa i noe beger med blod/vin. Jaja, nerver kan gjøre så mangt med et menneske. Black-Out tror jeg det kalles. Det må nevnes at neste gang gikk det så adskillig mye bedre!

Men til poenget. Jeg gjør ikke noe nummer ut av å tro på Gud (det er knapt noen i min omgangskrets som vet det) eller gå i kjærka. Gubben syntes det er helt ok å ha en time for seg sjøl og jeg forteller kun kort om det var fin tjeneste. Hans interesse er mest på hvor mange som var der. Og syntes det er like morsomt hver gang koret har sunget, for det kjempeflinke koret her besår av nesten halve bygda (fellesskap vet dere), så når de synger er det i alle fall ikke mange igjen til å høre på (den halvparten av bygdas befolkning som ikke synger er nok absolutt ikke interessert i å være der, eller så er de like dårlige til å synge som meg). Uansett er jobben min overfor gubben å rapportere antall kirkegjengere, utenom de som har en oppgave i kirken. Jeg må innrømme at vi oftest dessverre er i mindretall.

MEN - når man har med en halv-hedning å gjøre? Det er litt vanskelig å ha såpass sprikende meninger når det skjer fæle ting i verden. Og når det finnes internett, FB og "Funny jokes". For DA kommer hedningen fram! Det deles og kommenteres i stor stil. Og der kommer nok uenigheten virkelig frem! Han er hissig over religions-tull og jeg blir lei meg for ligningene mellom gud og elendighet.



Det gjør vondt å se. IIkke fordi man skyder på en fraværende Gud, men vondt fordi det er så altfor mange som lider nød. Og alt for lite som gjøres for å endre det. Hjertet mitt blør for alle som har sin tid på jorden i dypeste elendighet. Og jeg vil påstå at dette er menneskets skyld. For mennesker kan være så grusomme, egoistiske, grådige, maktsyke og selvopptatt. Og enda tristere er det når man benytter religion og tro enten for å øke elendighet, eller gjøre "narr" av årsaken til grusomheter.

Folk som virkelig ikke tror, har et tydeligere behov for å poengtere dette og gjøre litt narr av oss som tror, eller guden vi tror på. Jeg ser ofte setningen på nett: "Der har dere guden deres!", i forbindelse med elendighet. Etterfulgt av ymse data om hva religion har ført til av kriger, død, drap og elendighet. Genocide er ofte nevnt. Og hva guden vår har gjort og ikke minst, ikke gjort?

Anti/ikke-religiøse ser ut til å poengtere sin mening mye sterkere enn oss som bare tror at det finnes en gud. (Men unntak at erke-religiøse som banker på dørene.) Anti-folket protester og markerer med vitser, argumenterer og fordømmer religion og dens representanter, som jo dessverre innimellom viser seg å være skikkelig idioter eller dårlige representanter, ved enhver anledning det er mulig, og særlig noe trist eller fryktelig skjer i verden.


En slik typisk festlighet om Gud

Og det kan jeg ikke forsvare eller forklare. Selvfølgelig ikke. Hvordan skal jeg forklare verdens grusomheter? I alle fall ikke med: "Det er en mening med alt". For det er ingen fornuftig mening å finne i barns død, krig og overgrep. Og det eneste jeg kan si, og som antagelig absolutt ikke strekker til er, "Menneskets fri vilje"? Ja, det høres jo ganske ynkelig og stakkarslig ut, når man ser på gud som en allmektighet som har et overoppsyn med verden. Da er jo ikke guden mye verdt? Nei, jeg er enig der. Men jeg tror heller ikke på en styrende Gud. Derimot poengterer jeg heller ikke det motsatte av det onde Gud "tillater" hver gang barn blir født, verden blir bedre, mennesker er gode eller noen opplever lykke.

For anti /ikke-religiøse uttaler at det handler om en styrende gud. Ja, for hvorfor skal man ellers ha en Gud? Om han ikke kan eller vil gjøre noe, men er allmektig? Og de blir sinte for hans mangel på styring, om han så hadde eksistert. Og de er spesielt sint på alt som gjøres i Guds navn. Ja, slikt sett kan jeg kan skjønne sinne. Men jeg tror ikke på en slik kraft de vil kritisere. Jeg tror på en kraft som jeg selv har i meg som jeg kjenner og er trygg på. Og som jeg må velge å henvende meg til for å hente ut det beste i meg selv. Og for å minne meg på hvorfor vi er her.


Jeg har alltid på korset mitt...
 

I debatten om Guds eksistens kommer jo ikke troende med gode argumenter for Guds fravær. For i tillegg til verdens elendighet mangler det fysiske bevis på en eksistens.

Så med; 1) Mangel på fysisk bevis og 2) Fravær av godhet og dessverre eksistens av grusomheter, 3) Bruken av Guds navn/ord i sammenheng med nedtrykking, krig eller slakting av mennesker, så blir regnestykket = Det finnes ingen gud.

Og om han finnes er han en forferdelig dårlig gud.

Logisk. Jeg skjønner den.

 

 

Å blande politikk i religion, som er blitt gjort i alle tider, og å blande menneskerett inn i tro, blir en sammensurium som VIL skape problemer. For det har jo egentlig ingen sammenheng, men har likevel alltid blitt utført. Så utrolig feilaktig. For Gud og tro har blitt, og blir, misbrukt i utstrakt grad. Og det gjør at man lett mister tillit og tro.

Og skulle jeg kunne ønske meg noe, så måtte det være en kirke som skjerpa seg! En kirke som arbeidet hardt og tydelig for å rette urett, hjelpe nødende og benytte alle sine kanaler til å gjøre verden et bedre sted. Kirken gjør mye bra, men huskes for all religion som er brukt til de verste grusomheter. Men det kan likevel ikke fjerne den følelsen jeg har inni meg. For det har ingen sammenheng.

Min tro på gud er ikke knyttet mot regler, men en følelse jeg har i meg. Vanskelig å forklare, men jeg kan kalle det en kraft. Og da vil jo noen rask si naivt håp. Ja, kall det gjerne det. Følelse er vanskelig å forklare og forstå. Og jeg forventer ikke at noen skal forstå. Bare akseptere at dette er min "mening". Det er alt jeg ber om.

Jeg vet bibelen er ensbetydende med den kristne tro og utførelsen av denne. Men så er det slik, tider endres og med tiden har man hatt både utvikling (det har tross alt vært en viss evolusjon) og økt kunnskap. Kunnskap handler i dag om aksept, forståelse, og ny viten om det som før har vært ukjent, tabu eller fremmed.

Jeg tror vi må klare å skille på tanken om Gud og reglene i forbindelse med en spesifikk religion (gjerne knyttet til bok) det er jo slik at mange mener at man må velge enten eller - enten tror man, og da MÅ aksepterer det som står skrevet, eller ta avstand.

Det er nok mange måter å tro på. Min er personlig. En følelse. En trygghet. Noe som bare er der. Jeg finnes ikke usikker. 


Foto: REUTERS


Jeg kan ikke fortelle dere at det finnes en Gud. Og jeg har ingen hverken mulighet eller ønske om å overbevise eller overtale. Hva skulle det være godt for? Jeg kan ikke på vegne av "Noe" uttale meg om annet enn hvordan JEG opplever det. Og opplevelse og følelse er individuelt. Kanskje jeg innbiller meg det, men det "bildet" er uansett godt og bra for meg. Og er ikke noe jeg kan overlevere til andre.

Så uansett hva vi / dere tror, mener eller ikke mener - alle meninger er likeverdige. Hva som er bra for deg og riktig for deg er ikke mitt anliggende. For meg er det viktig at de jeg er sammen med er snille, gode, omsorgsfulle, omtenksomme og liknende. Og gode mennesker er jo en god kraft i seg selv, ikke sant? Så da kan selve troa ligge litt i bakgrunn for oss som ønsker det. Også må vi her i heimen begge representere det vi tror på, på best mulige måte. Han på mennesket uten Gud, og jeg med. Og det er i alle fall ikke fornuftig at vi her hjemme skal begynne å krangle og ha ufred på grunn av tro. For det har nok av folk gjort før oss.

Fredelig hilsen Rubi

Mer fra meg på hjemmesiden min: www.bymusa.no


For kjærlighet er det viktigste.

#religion #tro #gud #barnatroa #kirke #kirken #hedning #hedningsamfunnet #norskekirke #bibelen #gudstro #debatt #samfunn #omsorg #gudstjeneste #kristendom #religionskrig #nød #urettferdighet #kjærlighet #krig #kors #samfunnsdebatt #krl #jesus #jegtror #personlig #åpenhet #likeverd #rettferdighet #fred

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Bymusa

Bymusa

39, Oslo

Jeg skriver om samfunn, mammalivet og rock. Jeg er fast med i serien "Kjære Mamma" på TV2 Livsstil hvor jeg deler stort og smått om familielivets utfordringer. Tror på å bruke huet! Er en blanding av Vibeke Sæther og Cruella DeVIlle!

Kategorier

Arkiv

hits